Publisert av: janpetrus | mars 25, 2013

3) Påsken-13: ASSISI – ett hellig sted!


 

TRO og TANKE, www.janpetrus.noJEG regner med Franz I, sier jeg. Samtalen er heftig rundt middagsbordet om den nye paven som overrasket verden. Han tenker selvstendig. Han forstod tegnene og betydningen etter hvert som ”verdenspressen” manifesterte seg, sier jeg. Fra første øyeblikk valte han å alliere seg med den mektige Franziskanerordenenen. Om noe religiøst kraftsentrum i hele verden skulle støtte en ny verdensorden uten å gå på akkord med egne verdier, måtte det være franziskanerne. De holder fattigdomsidealet høyt. De er så selvstendige de kan være i forhold til pavemakten. De er ærlige, ydmyke og i bunnen av sin ordenskultur, mystikere med en voldsom respekt for kvinnen visdom og hellighet. At pave Franz I, første offisielle opptreden var å be til: Jomfru Maria i Santa Maria Maggiore i Roma, var derfor ingen tilfeldighet.

  steder i verden illustreres dette klarere og sterkere enn ved en reise til Assisi. Pilegrimsbyen fremfor noen, helt sør i Toscana. En hvit by i sandstein og gråtoner som gjør turister til pilegrimer og pilegrimene til et bedende folk. Aldri har jeg blitt beveget og helliget som nettopp her. Aldri har et sted speilet så mange av mine idealer som nettopp her.

Så var det ikke bygningene eller kirkene eller gatene og restaurantene som appellerte til mitt innerste, men ånden, atmosfæren, energiene og det hellige og ubeskrivelige som kan gripes, men ikke planlegges. Hele byen er som omsluttet av denne spiritualiteten. Det er ikke mulig å velge observatørrollen. Enten måtte man reise fra det eller våge spranget inn i det.

De fleste velger det siste. Derfor heter det også om Assisi at hit kommer det mange turister og reiser like mange pilegrimer. Den hellige byen, fødestedet og livsarenaen til Den Hellige Franz, kjøpmannssønnen som ble tiggermunk, reformator og åndelig forbilde for hundretalls millioner av mennesker, lever fremdeles som ånd og ideal, kraft og rollemodell for sekulariserte velferdsturister på opplevelsesreiser på tvers av land- og kulturgrenser. – Men hva skjer slike på slike steder, hvor inntrykkene setter uslitelige minnespor i vår psyke og bevissthet?


DSCF8880JEG tror det handler om behov og identitet. Behovet for gjenkjennelse og behovet for tilhørighet. Likevel er det ikke selve behovet, men hvordan behovet blir dekket som er avgjørende for hva vi husker, fra steder vi har besøkt. – Mine egne erfaringer er fra et besøk i Assisi sammen med to kolleger, for bare to år siden. Vi opplevde at en annen virkelighet omsluttet og speilet oss  der-og-da! – Vi gikk gjennom kirkene, vi trakk kølapp og stod i kø for å skrifte i den store katedralen bygget over den enkle gjeterhytten til Franz. Vi krabbet på våre knær frem til det aller helligste. Vi ble fylt av noe stort som vi ikke visste hva var. En troende, en søkende og en agnostiker. Ingen av oss ville vært besøket foruten.

Det var denne spiritualiteten, denne kraften som pave Franz I, har valt som sin alliansepartner. Det må ha en høyere og dypere mening. Noen annen forklaring kan jeg ikke tenke meg. Om noen dager vil pave Franz I, bekrefte eller avkrefte denne teorien. – Jeg er spent / jph

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: