AKTUELT / DEBATT: www.janpetrus.no – Saken mot den terrortiltalte Anders Behring Breivik har juridiske rammer, men teologiske, filosofiske og ideologiske undertoner som vil bli langt viktigere for fremtiden enn spørsmålet om hvor og hvordan ABB skal fengsles eller sikres.

I  MINE  ØYNE handler det hele om ulike menneskesyn og om det ondes problem. For tror vi at mennesket er godt på bunnen, og bestemt til det gode bare forholdene legges best-mulig-til-rette, så må ondskapen hos ABB og tilsvarende personer defineres som unormale og utilregnelige eller ”gale”.  – Maktinnholdet i definisjonsretten ligger således i de etablertes normer og regler som må etterleves for å oppnå status som normal.  – Et humanistisk menneskesyn som tilsynelatende vil alle godt, er derfor i realiteten en kamuflert maktutøvelse overfor alle som er litt eller mye annerledes enn borgerskapets definerte normalitet. Den første rettspsykiatriske rapporten om ABB, bærer gjenkjennelige trekk av denne maktideologien. I forhold til sin egen humanistiske virkelighetsforståelse, er rapporten sannsynligvis både riktig og korrekt. Problemet er derfor ikke rapporten, men menneskesynet som gjennomsyrer den.

AGENT 007 og Anders Behring Breivik har ironisk nok et felles anliggende ved at de begge kjemper for det de tror på. Begge universene er imidlertid bare fiksjoner av det vi definerer som virkelig. Forskjellen er bare at den ene gjør det den andre later som han gjør. Film-fiksjonen elskes av millioner, mens virkelighets-fiksjonen skremmer de samme millionene. Hvor er logikken? – Må vi bare akseptere at ABB er like normal som de fleste andre? Derfor må han straffes: Ikke fordi han tenkte det. Ikke fordi han likte det. Men fordi han gjorde det! – Se også det forrige innlegget på:  http://janpetrus.wordpress.com.

———– Om de teologiske og filosofiske konsekvenser og alternativer.  Følg med i kveld eller i morgen / jph

 

OPPLEVELSER / PERSONLIG: www.janpetrus.no – Vel tilbake i Norge. 12 timer tok det fra sikkerhetskontrollen i Natal til jeg passerte tollen på Oslo Flyhavn Gardemoen. – En utrolig verden å leve i, hvor avstander blir til timer og opplevelsene tverrkulturelle og globale. Likevel: Jeg kjente hjertet banket av stolthet da 7 barnebarn og deres familier benket seg rundt bursdagsbordet på Søndre Jong. Takk for gøy og aktiviteter, samspill og gode gaver. Kakene dere kom med smakte fortreffelig. De store gratulasjonstegningene fyller kjøleskapsdøren, og det nye musikkanlegget dere gav meg vil inspirere og oppmuntre meg til mange nye bursdager. Jeg vil lære å lytte enda mere – nå også til musikk!

VM-trøya til Mari ble en suksess

TAKK også til Sarah, Dina og Mari som hoppet og “fløy” i sengen så den ser ut som en slagmark. Dette var både hyggelig og morro ! – beste hilsen bestefar / jph

 ”Øyeblikkene” er en serie med miniessays fra Brasil, hvor jeg prøver å fange tiden med ord. “Momentos” é uma série de pequenos ensaios em que eu tento capturar o tempo com palavras.

PERSONLIG / OPPLEVELSER: www.janpetrus.no – Jeg er et stort lekent barn. Noen som tror de kjenner meg sier at jeg aldri blir helt voksen. Andre forstår at det i leken skjuler seg verdier og søken etter egen identitet og egen ”way of life”. – Jeg liker det jeg gjør, og mest av alt liker jeg at andre liker det jeg finner på. Eller for å sitere min venn Alvin som jeg skrev om forrige gang:

”It doesn’t happen often / Bu every now and then, / You meet some special people / That you’re proud to call your friends!”

MIN HAPPY BIRTHDAY på selveste 20.april, blir som følge av flytider og tilbudspriser, feiret under solen i Brasil. Men i morgen er jeg hjemme igjen og på søndag kommer 7 barnebarn og deres familier til å fylle stua på Søndre Jong i Bærum. Dermed ble det tid for bursdagsfeiring også i Brasil. Det hadde jeg ikke det minste imot. Det startet med gaven fra en rekke brasilvenner som ville vise meg litt mer av landet sitt, og som tok meg med på SPA-pousada en times biltur nordover fra Natal. Det ble et uforglemmelig døgn. I går kveld fulgte andre opp med brasiliansk feiring i sitt condominium. Det ble langbord, gaver, mat og vin og masse hjertelighet. Hjem til Norge får jeg med meg Hawaianas, billedbøker om Grande Norte, Salmerytmer, vinopptrekker med ekstra utstyr, billedkunst, kaktus og T-skjorte. MAGISKE øyeblikk oppstår i møtet mellom mennesker som forstår uten ord. Ler med dine gleder og gråter med dine sorger. Her under ekvator har jeg møtt noen dusin slike mennesker. Enkelte er velutdannede akademikere, andre er rike og noen eier ingenting. Vi er alle underveis. Jeg er den eldste av dem. Jeg lar dem få del i min livserfaring. De gir meg av sin livsglede. Jeg føler meg lykkelig som får oppleve dette mens jeg lever. Tusen takk til alle dere som har sendt sms – hilsen, eller gitt bursdagsønsker på andre kanaler. Jeg er glad for dere alle sammen. Som det store barnet jeg er …. / jph

———————————-

PESSOAIS / Atividades: www.janpetrus.no - Eu sou um menino brincalhão.Alguns dos que pensam que sabem me dizer que eu nunca completamentecrescido. Outros entendem que os valores de brinquedos escondidos ea busca de identidade e seu próprio “modo de vida.” - Eu gosto do que faço, e acima de tudo, eu gosto que os outros, como o que eu poderia fazer. Ou, para citar o meu amigo Alvin que eu escrevi sobre a última vez:

“Isso não acontece frequentemente / Bu cada agora e então, / Você conhecealgumas pessoas especiais / Que você é o orgulho de chamar seus amigos!”

MEU ANIVERSÁRIO FELIZ em si mesmo 20 de abril, é devido a horários de vôos e tarifas promocionais, celebrada sob o sol no Brasil. Mas amanhã estou em casa novamente e no domingo vêm sete netos e suas famílias para enchera casa de Southern Jong em Bærum. Assim, foi tempo para as comemoraçõesde aniversário no Brasil. Eu não tinha a menor bem-vindos. Tudo começou comum presente de uma variedade de amigos do Brasil que iria me mostrar um pouco mais do seu país, e que me levou para a pousada SPA uma hora decarro ao norte de Natal. Foi um dia inesquecível. Na noite passada, ficou em segundo lugar com celebração brasileira em seu condomínio. Havia longas mesas, presentes, comida e vinho e muito calor. Início para a Noruega eu vouficar com meus Hawaianas, livros ilustrados sobre Grande Norte, ritmos Salmo,vinopptrekker com equipamento extra, arte, cactus e T-shirt.

MOMENTOS mágicos ocorre no encontro entre pessoas que entendem sem palavras. Rir com suas alegrias e suas tristezas com um grito. Aqui abaixo do equador, eu conheci uma dúzia dessas pessoas. Alguns são bem-educadosgraduados, outros são ricos e alguns não têm nada. Estamos todos no caminho. Eu sou o mais velho deles. Eu deixá-los ter um papel na minha experiência de vida. Eles me dão sua alegria. Sinto-me feliz de experimentar este enquanto eu viver. Graças a todos vocês que enviou sms - saudações, oudesejos de aniversário passou em outros canais. Estou contente por todos vocês. Enquanto o bebê grande eu sou …. / JPH

 

”Øyeblikkene” er en serie med miniessays fra Brasil, hvor jeg prøver å fange tiden med ord.

“Momentos” é uma série de pequenos ensaios em que eu tento capturar o tempo com palavras. 

 

 

 

MyBestJourneys / www.janpetrus.no - There lives a strange game one, at the last storm-filled beach. His name is Alvin, and he will be my friend! - We met through common known and found the tone and usefulness of each other’s company. Alvin with his brazilian artist wife, Cecilia, is an american academic corrective to the close stuff and the everyday activities here under the sun. Alvin is retired professor of psychology, with a side glance at Buddhism and soul dives outside the academic textbooks. For as Alvin tend to say::

” It does not happen often / But every now and then, / You meet some special people / That you’re proud to call your friends”

ALVIN and I do not discuss. We explore each other in a playful dialogue in which we both try to win the second of our best experiences. It is an intense and fun game, inter-rupted only by cooking food and a beer or two at the pool. Alvin and Cecilia live an hour’s drive on bad roads and deep ruts from Natal. The last piece goes over a small inlet on the primitive balsa raft, where cars and passengers over the stakes of willing helpers. Arriving reveals a little paradise behind whitewashed walls, flowers and palm trees, art and waterfalls, bridges and meditation spaces.

FOR HOUSE AND HOME to Cecilia and Alvin are both workshop, guesthouses and meditation center for all visitors. Here they have decorated everything with colors, glass and large vases and urns of all sizes. Real bed is built like an altar, with sea and beach. For as Alvin says:

“In words of pure sincerity, I swear this is true: / Of all my wives, through all my lives. / No one compare to you! ”

——————–

AKTUELT: www.janpetrus.no –  Det bor en underlig leken en, på den ytterste stormfylte strand. Hans navn er Alvin, og han vil være min venn! – Vi møttes gjennom felles kjente og fant tonen og nytten i hverandres selskap. Alvin med sin brasilianske kunstnerkone Cecilia, er et akademisk korrektiv til de nære ting og de hverdagslige aktiviteter her under solen. Alvin er pensjonert professor i psykologi, med sideblikk på buddhisme og sjeledykk utenfor de akademiske lærebøker. For som Alvin pleier å si:

”It doesn’t happen often / Bu every now and  then, / You meet some special people / That  you’re proud  to call your friends!”

JEG og Alvin diskuterer ikke. Vi utforsker hverandre i en leken dialog hvor vi begge prøver å vinne den andre for våre egne beste erfaringer. Det er en intens og morsom lek, bare avbrutt av matlaging og en øl eller to ved poolen. Alvin og Cecilia bor en times kjøretur på dårlige veier og dype hjulspor fra Natal. Den siste biten går over en liten fjordarm på primitive balsaflåter, hvor bil og passasjerer stakes over av villige hjelpere. Vel fremme åpenbarer et liten oase bakk hvitkalkede murer, blomster og palmer, kunst og fossefall, broer og meditasjonsplasser.

FOR HUSET OG HJEMMET til Cecilia og Alvin er både arbeidsplass, gjestehus og meditasjonssenter for alle besøkende. Her lekes det med farger, glass og store fargelagte vaser og urner i alle størrelser. Ektesengen er bygget som et alter, med utsikt over hav og strand. For som Alvin sier:

”In words of pure sincerety, this I swear is true: / Of all my wives, through all my lives. / No one compares to you!”

beste hilsen / jph 

 

Faksimile fra KLASSEKAMPEN

LEDELSE / SGL/ DEBATT: www.janpetrus.no - Den 6.desember skrev jeg følgende jfr. ( http://janpetrus.wordpress.com/2011/12/06/sgl-3-diagnosen/ )  om Anders Behring Breivik og han diagnose: 

“VI  STRAFFES med andre ord for det vi gjør, og ikke det vi er. Diagnosen som den terrorsiktede Anders Behring Breivik, fikk av de sakkyndige flyttet dette perspektivet, ved å bruke sin sannhetsmodell og sitt menneskesyn, til å erklære ABB for syk og strafferettslig utilregnelig! – Jeg må innrømme at jeg føler ubehag ved hele modelltenkningen til de skolemedisinske spesialistene. De har sikkert rett i sin diagnose, relatert til sin modell. Men modeller er aldri sannheten. Bare modeller av sannheten. Slik også her.”

I MORGEN begynner rettssaken med hele verden på tilhørerbenken. Heldigvis er ABB i mellomtiden blitt erklært tilregnelig. Breivik er med andre ord strafferettslig ansvarlig som oss andre. Dermed er nye grenser flyttet. For først og fremst representerer den nye diagnosen et kraftig ideologisk oppgjør med borgerskapets normalitetsbegreper og maktmonopol. Det som var unormalt i går, kan med ett bli normalt i dag. Grensene er allerede flyttet med hensyn til homofili. Jøder og Jesuitter som gjennom grunnloven var utestengt fra Riket, er forlengst integrert og alminneliggjort. Nå kommer turen til å normalisere andre verdensbilder og virkelighetsforståelser, enn vår statskirkeskapte – og borgerskapte vikelighet.

VI KAN IKKE  LENGER erklære noe for sinnsykt, fordi vi ikke gjenkjenner det eller liker det. Vi må med andre ord venne oss til tanken om å akseptere ulike virkelighetsforståelser som normalvarianter, enten det dreier seg om politiske- religiøse- eller kulturelle univers. – Det betyr ikke at alt er likeverdig eller at alt er lovlig, men betyr begynnelsen til begynnelsen på en ny verdensorden hvor noe opphøyes til almengyldig og uangripelig, mens alt annet blir relativt og personlig.

RETTSSAKEN som starter i morgen kan bli like viktig for verdenssamfunnet som Nurnbergerprosessene ble det etter annen verdenskrig. Selv i Brasil hvor jeg skriver om dette her-og-nå, følger mange med i hva som skjer i lille Norge. / jph 

 

.

walking roads ..

MyBestJourneys: www.janpetrus.no - Brazil is a continent. The contrasts are enormous and complex. Sometimes it bring us to visit a place so different that it stands out from all other impressions. Mirante de Pipa is such a strange place. The first time I stayed there my impression was that the place was completely random. I remember annoyed me over the dense forest, steep stairs as the walked us around the facility. I remember my fear for the terrible ground that challenged rental car to the limit. The pool that was never built and the bar which was only open in the morning.

THE SECOND TIME I visited the Mirante de Pipa,  Everything looked  completely differently. I discovered the ecological diversity around the simple huts. I really enjoyed the sunset from the beautiful hillside towards the Atlantic Ocean, and I remember how I decided to return to: www.mirantedepipa.com.br – - next time I visit Brasil..

Here you live ...

THE THIRD TIME I brought with me the peace within myself, and found the peace in this extraordinary habit of the plant life. For here is the nature and the rest, harmony and energy built together as a whole, of the couple: Gisela Uren and Heitor Theberge – This is the place for anyone who has peace of mind to seek peace and quiet around himself,

HERE IS everything comfortable and beautiful, with small cottage for both couples and families and individuals who seek peace to work and withdrawal. Each chalet have a large and comfortable terraces with “hammock”, TV and internet and a fantastic common breakfast terrace overlooking the Pipa and the forests and the sea with huge waves. The couple who built it all has spent 20 years to develop the quality of simplicity and to make it natural to the extraordinary. Therefore, my TravelTips: Do not miss the Mirante de Pipa. – With best regards / jph

 

-----magiske øyeblikk med en magisk kunstner ..

”Øyeblikkene” er en serie med miniessays fra Brasil, hvor jeg prøver å fange tiden med ord.

“Momentos” é uma série de pequenos ensaios em que eu tento capturar o tempo com palavras.

————————

AKTUELT: www.janpetrus.no – Enkelte øyeblikk er magiske. Slik som i Pipa en søndag formiddag. Midt i sentrum, i hans eget atlier fikk jeg møte den eksistensialistiske og naturalistiske maleren Jorge Santos Silva, som med sin stilistiske og figurative uttrykksform trollbinder sine mange tilhengere i hele Brasil. Se også linken: http://www.pipa.com.br/manchasemmovimento/english/index.asp

FOR NOEN UKER SIDEN hadde jeg kjøpt grafittegningen av Maria Madalena på lerret, som mange av mine blogglesere vil huske fra mine skriverier om den hellige orgasme, Jfr. linken: www.janpetrus.wordpress.com/2011/11/23/24-brasil-dager-orgasmen/ – Nå stod kunstneren der ”himself” med ring i øret og cap og malertrøye midt i atlieet og viste sine eminente ferdigheter nettopp for meg.

TIDEN stod stille. Jeg fornemmet kraften i den store kroppen. Vennligheten i de gode øynene. Ferdighetene i de profesjonelle malerstrøkene og visdommen i motivene som han tryllet frem. For Jorge Santos Silva, maler verken det vi ser eller tror vi ser, men substansen i det vi ser og som vi selv ikke fornemmer. Slik blir øyeblikkene magiske og opplevelsene sterke.

JEG TRODDE at den enorme produksjonen hans var ”opptrykk” eller litografier på lerret, men atliee-besøket avslørte noe helt annet. Han tegner og maler hvert eneste lerret selv med sin unike enkle teknikk som abstraherer det figurative og beholder det eksistensielle så motivene snakker til våre sjeler.

JEG VAR IKKE så mange øyeblikkene sammen med Jorge Santos Silva, men kraften og møtet med hans visuelle DU og mitt skrivende JEG, dirrer ennå under huden. Heldig er de som får eier et ekte Silva-motiv på lerret. Jeg sier ”obrigado” / jph

———————————– english ————–

SUBJECT: www.janpetrus.no - Some moments are magical. As in Pipa a Sunday morning.  I face the existential and naturalistic painter Jorge Santos Silva, whose stylistic and figurative expression fascinate many supporters throughout Brazil.
A few weeks ago I had bought a piece of art, named Maria Madalena, on canvas, like many of my blog readers will recall from my writings about the holy orgasm, cf. link: www.janpetrus.wordpress.com/2011/11/23/24-brasil-dager-orgasmen/ - Suddenly I was together with the artist ”himself” with a ring in his ear and cap and T-shirt where he showed his eminent skill precisely for me.

TIME stood still. I felt the power of the great body. Friendliness in the good eye. The skills of the professional painter and wisdom of the motives which he conjured up. For Jorge Santos Silva, templates neither what we see or think we see, but the substance of what we see and that we do not perceive. What make magical moments and experiences strong. – I thought that the huge production of his was “reprints” or lithographs on canvas, but visit his “workshop” revealed something completely different. He draws and paint the canvas himself with his unique simple technique being  both figurative and keep it as existential motives speaks to our souls.
I was not so many moments together with Jorge Santos Silva, but the power and the meeting with his visual YOU and my writing, I, yet trembles under the skin. Lucky are those who will own a genuine Silva scenes on canvas. I say “obrigado” / jph

Jorge Santos Silva

 

 

Visualiseringene er sterke i Brasil ...

TRO og TANKE: www.janpetrus.no - Jeg har vært på morgenmesse og feiret påskemorgen her i Brasil. Kirken var stappfull, både innenfor og utenfor. Når påskelyset ble båret inn klappet hele menigheten. Når nattverden ble innstiftet falt alle om halsen på hverandre og takket, lo og gråt. Jeg gjorde korsets tegn så godt jeg kunne og sang med på refrenget:

Aquilo que parecia impossivel/ Aquilo que parecia nao ter saida / Aquilo que parecia ser minha morte.           Mais Jesus mudou minha sorte / Sou um milagre e estou aqui.

Etterpå gikk alle ut og spiste lunsj, restaurantene var overfylte, fasten over og kjøtt på de fleste bordene. Symbolspråket er så mye sterkere her enn vi er vant til i vår Evangelisk Lutherske Statskirke. Jeg tror vi har snakket kirken i hjel i Norge, i stedet for å leve den ut. I det minste er det slike tanker hodet mitt er fylt med akkurat nå. Jeg ønsker mine lesere en god og velsignet påskedag! / jph

Jesus lever / Graven brast ...

Utsnitt fra en av de store TV-forestillingene med hundrevis av aktører..

TRO og TANKE: www.janpetrus.no - Enorme opptog, festivaler og skuespill har preget Brasil i dag. Fjernsynet dekker det meste og forteller om visuelle drama i kjempeformat som beskriver Langfredagens budskap både her og rundt om i hele verden. Man kan ikke la være å undre seg hvor styrt slike nyhetsbilder er av overordnede interesser både her og hjemme. I Brasil brukes kirken og det kristne budskap som nasjonsbygger, mens det i Norge nærmest betraktes som en trussel overfor det nye mangfoldet. Slik ser man hvordan politikk og religion på godt og vondt hører sammen.

LANGFREDAGSMESSEN i vår lokale kirke ble en langdryg forestilling med lange tekstlesninger og lange bønner, foran til tildekket altervegg og et ribbet alter. Tilslutt ble et stort Kristuskrusifiks båret innpakket gjennom kirken og høytidlig pakket ut ved alteret. Deretter stod alle i kø for å kysse Jesu føtter, før hele statuen symbolsk ble lagt i “graven” frem til 1-påskedag- – Det ble en gripende avslutning på de lange tekstlesningene og en minneverdig kveld jeg ikke vill vært foruten.

Det private agapemåltidet før Langfredagsmessen

FØR GUDSTJENESTEN var vi innbudt til agapemåltid hos en privat familie, hvor fisk i ulike former utgjorde måltidet, foran et stort bilde av Jesus som innstifter nattverden. Gripende og hjertevarmt. Her lever troen i hverdagslivet, på en måte jeg bare må beundre. Nå venter vi på påskemorgenen … / jph

I nkø for å kysse Kristi føtter ..

 

TRO og TANKE: www.janpetrus.no – Langfredagen er for mange den mest ensomme og den mest roligste dagen av alle årets dager. Slik også her i Brasil. Trafikken er nesten borte. Butikkene er stengt. Sola har tatt pause og mange kjeder seg. Selv skal jeg til stor vennelunsj om en times tid. Der serveres bare fisk. – I kveld er det Langfredagsmesse i den lokale kirken, med kjempeoppmøte og store prosesjoner og masse symbolske handlinger. Påske i et fremmed land er som å ta pulsen på en annerledes kultur enn vår egen. men påskeropet er det samme:

” Eli, Eli – lama sabaktani? – Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”

Påskens beretning i et krusifiks fra Assissi i Italia

Jeg ønsker alle mine lesere en god påske og en hellig lengsel etter første påskedag / jph