7 ) Våre Gudsbilder: KRISTUS SOM FRELSEREN

 

PERSONLIG leter jeg etter den sanne Gud bak bildene og våre ulike projeksjoner av det usynlige. For å finne Gud er å møte seg selv! – med hilsen / jph

TRO og TANKE / www.janpetrus.no – Kristus som frelser, er kirkeguden fremfor noen av de andre gudsbildene. Gud som Skaper og Herre møter vi i naturen. Gud som kjærlighet og Frigjører snakker til oss gjennom samvittigheten. Gud som Far gjenkjenner vi på godt og vondt i våre egne nære relasjoner, mens Gud som offer og som Frelser legitimerer og bekrefter den kirkeskapte virkelighet.

JEG ER VEIEN, sannheten og livet, sier Jesus i Johannesevangeliet 14,6. ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” – Slik blir kirkens frelsestro både et veikart og et frikort til det nye Gudsriket som venter, allerede nå, men ennå ikke! – Altertavler som fremstiller Jesus lidelse på korset, eller det tomme korset som symbolet på Jesu oppstandelse, forteller sterkt og uten ord om livets dobbelte utgang, til enten død eller frelse.

PSYKOLOGISK er forkynnelsen av livets dobbelte utgang en forutsetning for troen på Kristus som Frelser. Kirkens oppgave og forkynnelse skal hjelpe oss både fra noe, og til noe. – Budskapet kan imidlertid ikke bevises, bare mottas i tro om noe som kan erfares, men ikke sees. – For å gjøre det usynlige synlige, ble livsritualene viktige veivisere og kirkearkitekturen mektige vitnesbyrd om Kirkens oppdrag og oppgave. – Gjennom tidene har imidlertid synet på Kristus som Frelser vært situasjonsbestemt og betinget av samtidens historieforståelse og verdensbilde. Vitnesbyrd som ikke minst kirkekunsten bærer tydelig preg av.  Likevel står gudsbildet av Kristus som Frelseren, sterkt i de troendes bevissthet. Spørsmålet er bare om ”møtet” mellom mitt bevisste JEG og Den annens DU ( Martin Buber ) skjer i det ytre eller det indre rom. Eller fra en Gud utenfor oss, eller fra en Gud inne i oss? I begge tilfelle kreves en fullstendig overgivelse til noe annet og større enn meg selv. Det eksistensielle og personlige spørsmål blir da: Kan jeg i en slik situasjon bare godta at jeg godtas som jeg er?

BUDSKAPET om Kristus som Frelseren, er etter mine begreper både unikt og universelt. Om det skal forstås historisk eller mytologisk, eller som virkelig eller symbolsk, er egentlig ikke så viktig synes jeg. Det viktige er at det kristne frelsesbegrepet sier noe vesentlig om vår egen begrensning. Av oss selv kan vi verken bli fullkomne eller frigjort fra det livet vi kjenner. Bare ved å åpne for universets krefter og skapende energier kan vårt bevisste jeg, transformeres og endres til en ny bevissthet hvor ”alt blir nytt!” ( Joh.Åbn. 21,5) – For meg er det dette som livet handler om / jph

————————————-

DET første innlegget i denne serien om Gudsbildene stod 5.februar. Artikkel nr. 2) om: Kristus som Herre (10.februar) – Nr. 3) Kristus som dommer (22.februar) – Nr. 4) Kristus som frigjører (28.februar) / Artikkel nr. 5 om: Kristus som kjærlighet (4.mars)  og Artikkel nr. 6 om: Kristus som Frelseren, ( 13.mars )  /  jph

About these ads