MyBestJourneys: www.janpetrus.no – I natt går turen hjemover. Europa og Norge venter. På denne siden av Atlanteren fylles nyhetsbildet av katastrofen i Rio, der en kjempebygning bare raste sammen. Kommentarene handler om materialtretthet. Bombe og gass avvises som årsak. Det hele kan minne om Sleipner-ulykken for noen år siden i Norge. Alle her er glade for at det ikke var noen politisk bombe. Nå leter man etter syndebukker i stedet for opprørere.

TILBAKE i Brasil står min komfortable og hyggelige residens helt tom. De som skulle overta måtte avlyse i siste øyeblikk. Bare husassistenten vil komme på besøk for å rundvaske alt, enten det bor noen der eller ikke. Klimaet er nådeløst og trenger motstand for ikke å ødelegge alt.

I DAG har jeg hengt opp plakat om at leiligheten er ledig for utleie. Hus trenger folk for å leve. Det gjelder også i Brasil. Så derfor kjære leser. Ta en kikk i kalenderen og unn deg en ferieuke eller to under solen. Reisen er ikke avskrekkende. Miljøet er innbydende, og prisene behagelige. Velkommen! – med beste hilsen /jph

Flukten og drømmene ..

MyBestJourneys: www.janpetrus.no  – ”Arbeid skaper velstand, men for mye velstand skaper fremmedgjøring til eget arbeid!” Antonio reiste seg med sine 191 cm og 97 kilo og gestikulerte ivrig. De mørke øynene lynte. Håret var ennå ungt. Kroppen veltrent og ordene skarpe som pistolskudd. Den høyreiste skikkelsen fikk alles oppmerksomhet. Antonio hadde ”empowerment” og utstråling. Når Antoni reiste seg lyttet alle.

JEG SATT MUSESTILLE og betraktet det hele. ”Om fem år er Europa en slagmark” fortsatte Antonio. EU har blitt for stort. Finanskrisen viser at motsetningene mellom de velorganiserte og de lånefinansierte statene i EU øker og øker. Alle vil ha velstand, men ingen vil arbeide. Europeerne setter nesa i sky og kjøper alt de trenger fra Kina og andre billigland. Pakistan, tyrkere og nordafrikanere tar alle jobbene vi ikke vil ha. Snart overtar de bankene våre, forbruksindustrien vår og tilslutt makten. Europa blir en slagmark. – ”Jeg kjenner krigen. Jeg har kjempet i 15 år på slagmarkene rundt i verden. Seks av dem som kaptein under borgerkrigen i Angola. Mine soldater drepte mange. Jeg lærte dem opp til å forsvare seg, slik jeg selv ble opplært av det gamle regimet i Østtyskland og på militærakademiet i Moskva. Jeg orker ikke mer krig. Jeg vil leve. Jeg vil arbeide. Jeg flytter fra Europa, før det blir for sent!”

ANTONIO merket oppmerksomheten. Stillheten var til å ta og føle på. Ingen sa noe. Jeg stirret ned i ølglasset og ventet spent. Antonio hevet stemmen enda en oktav og fortsatte resonnementet. ”Å bli fremmed overfor eget arbeid, er å dø mens man lever. De andre vil overta våre jobber, våre boliger og vår makt. Europeiske kvinner ønsker verken sex eller barn.  I stedet gir vi penger til de andre, for å føde. Vi blir færre og færre. Ikke arbeid, men tomhet fyller oss og våre liv. Krigen og krigene som kommer er umulig å unngå, men jeg vil ikke mere. Jeg og mine menn drepte mange nok. Ingen av mine krigskamerater lever i dag. Jeg vil ikke dø. Jeg flytter fra Europa!”

ORDENE ble hengene i luften som et tordenskral. Ved nabobordet begynte noen å klappe. Snart klappet alle gjestene i den lille baren. En erkjennelse snek seg rundt bordene. Jeg hørte vinden viske: ”memento mori”. Jeg bestemte meg for å fortelle hans historie … Med hilsen/jph. 

Høy sikkerhet

MyBestJourneys: www.janpetrus.no – Portugisisk på brasiliansk er et språk man ikke griper uten videre. I det minste gjelder det undertegnede. Men noen ord og begreper har huket seg fast i underbevisstheten Condominium er et slikt begrep. Egentlig betyr det vel “sameie” eller noe liknende, men som så mange andre ord og begreper fylles ordet etterhvert med nye bilder og nesten ny betydning. For i dag står Condominium, som et boligbegrep for sikkerhet. Sameiet er ikke lenger bare et eiendomsfellesskap, men et sikkerhetsfellesskap. Og jeg tror det siste betyr mest.

DET Å KJØPE SEG INN i et Comdominium, er som å underkaste seg en ridderborg i Middelalderen. Sammenlikningen er mer treffende enn man med første øyekast, kanskje tenker på. Her mangler bare vollgraven, så er alt som for hundrevis av år siden. Condominiumet er gjerne omringet av en høy mur med et elektrisk gjerde eller piggtråd på toppen. Inngangen er også som i gamle dager. Den består ofte av en sluse med to porter, og sikkerhetsvakter som avkrever identifikasjon for å kunne passere. Innenfor murene er det ofte flotte parkanlegg, tennisbaner, svømmebasseng, selskapslokaler og grillkjøkken mm for felles bruk. Bor det mange unger her, er det bare å slippe dem ut. Trafikken er enten minimal eller kanalisert i kjempeanlegg under bakken.

Condominium-borgen

JEG HAR BESØKT noen slike Condominium her i Natal.  Noen er nesten som en liten villaby med eneboliger. Andre er parkanlegg rundt to eller fler tårnhus på 15-25 etager. Høybyggene er særlig populære på grunn av sikkerheten, mens villa-condominiumene  er alternativet for dem som ønsker seg egen hage og egen badeanlegg. Hvor flotte disse anleggene er er det vanskelig å oppdage fra gaten. Så utilnærmelige er de. Ett av de dyreste i Natalområdet ligger like ved kjøpesenteret vi bruker. Utenpå ser det ut som en utilgjengelig borg med høye murer, brystvern og vakttårn som om det skulle være et fengsel. Innenfor stortrives imidlertid beboerne som de skulle tilhøre en liten landsby. Skal man fra et condomnium til et annet bruker man bil. Her går man ikke gatelangs for å besøke noen. Et godt condominium, betyr ett sikkert sted! – med beste hilsen /jph

 

Natal mot Ponta Negra

Sezimbra Condominium

 

MyBestJourneys:  www.janpetrus.no – Forleden dag våknet jeg med ett bein som både var vondt og hovent. Sammen med en rekke andre symptomer ble jeg av gode venner brakt til sykehus og plassert i ventekøen for øyeblikkelig hjelp. Mens jeg ventet ble pass og reiseforsikringkortet fra TRYG, klargjort for identifikasjon. Jeg leste kortet nøye og forstod at det var ønskelig å melde skaden så snart som mulig til: +47-915 04040. Mens køen minket foran meg slo jeg nummeret og møtte en vennlig automatstemme som sa jeg nå fikk tre valg. Jeg valte nr. 2 som gjaldt reiser og fikk igjen tre valg. Da fortalte stemmen at jeg var nr. 3 i køen, og at jeg enten kunne vente eller taste mitt eget telefonnummer for å bli oppringt igjen. Med dyre telefonminutter fra Brasil valte jeg å bli oppringt. Etter et langt kvarter begynte jeg å bli stresset og ringte opp igjen. Samme prosedyren og samme løfte om å bli oppringt. Ingenting skjedde.

MIN TUR lyste nå på mottagertavlen og jeg måtte droppe mobilen for den første konsultasjonen med tolk og masse skjemaer. Jeg ble anvist videre i systemet, men måtte første betale de første hundrelappene. Det ante meg at veien videre var belagt med mange betalingsautomater. Jeg ringte TRYG  igjen. Samme resultat.  Stresset økte og jeg valte alternativet sentralbord. Da møtte jeg det første levende menneske på min jakt etter en forsikringsrådgiver.  Hun fortalte meg vennlig at jeg skulle velge Reise, som alternativ og bad meg ringe opp igjen.  Jeg nektet plent og sa jeg ville snakke med noen som visste hva jeg skulle gjøre. Jeg ble nr. 1 i køen og fikk etter noen minutter snakke med en hyggelig rådgiver. Han bad meg legge ut inntil kr. 5000. Ble det mere ville TRYG  snakke med hospitalet direkte.

BEHANDLINGEN videre har gått veldig greit. Ikke minst takket være god kontakt over mail med min fastlege på Slependen Legesenter i Bærum. Konklusjonen er likevel. La oss få et nødnummer med et menneske i den andre enden, når man virkelig trenger det. Automatstemmen skapte verken trygghet eller tillit til forsikringsselskapet der og da. Jeg håper det blir lenge til jeg opplever noe liknende. Med beste hilsen / jph

MyBestJourneys: www.janpetrus.no- Norge er et lite land i en stor verden, men der vi er gjør vi oss så synlige vi bare kan. Slik også i Brasil. Nordmenn og norsk kapital finner vi på de underligste steder. Nærmeste nye kjempehotell til vårt Sesimbra Village i Ponta Negra, er norsk fra bunn til topp med flagg og norske farger som viktige budskap. I Fortaleza behøver man ikke å bevege seg lenge langs strandpromenaden eller i den eksklusive Beach Park for å finne landsmenn både som livsnytere og som investorer.

EN SLIK KJEMPEFAMILIE med både drømmer og initiativ fikk vi besøke i Beach Park. Bakgrunnen er som regel hardt arbeid, grundersuksess og lengselen etter noe mer og noe annerledes midtveis i livet. Drømmestedet kan være en eksklusiv toppleilighet langs strandpromenaden, et lite krypinn eller en skjermet stykke jord bak murer og portvakt langs de enorme sandstrendene. Anne og Geir ( jfr. linken: http://helikopter.no/?ac_id=75 )  hadde begge deler, men trivdes best i kystvillaen med svømmebasseng og grillplass, plener og altmuligmannen Manuel. Vi fikk besøke dem og ble noen venner rikere. Det er rart med avstander. det er nesten som nærheten til hverandre er omvendt proporsjonalt med avstanden til hjemlandet.

Kysthuset til Geir og Anne

VI FIKK ET FANTASTISK døgn sammen med et godt vertskap, i et koselig hus uten ekstraordinær luksus av noe slag. I det fjerne dundret Atlanterhavet og over himmelen lyste månen og speilte oss som om vi skulle være hjemme. Norsk i Brasil, er en eksklusiv lengsel som det gjelder å ta vare på. Jeg møter så mange fine mennesker her! Med beste hilsen / jph

Manuel - det gode hjelper

Kapriorka

MyBestJourneys: www.janpetrus.no - Klassereisen fra favelaen med sine fattigkvarterer og enkle boliger til Beach Park 15 km nord for Fortaleza, er både lang og bratt. Her er et utrolig vakkert område gjort om til et lekeland for de rike. Sør-Amerikas største og mest fantastiske badeland finner du her. Inngangsprisen ser ikke ut til å skremme de besøkende. De vet hva de går til og bruker mer enn en vanlig månedslønn for en opplevelsesdag for hele familien. – Liker du den franske riveriaen så vil du også trives i Beach Park. Følg bare linken:  http://www.beachpark.com.br/site/pt/home/home.asp

        

DEN FANTASTISKE BADESTRANDEN og den innbydende lunsjrestauranten under kokospalmene fristes oss imidlertid mer enn de lange køene foran badelandet. Vi fikk et bord med havbris og sand mellom tærne og bestilte den lokale utgaven av Kapriorka, som er en blanding av hjemmebrent og lime og sukker og mye annet godt “on the rock” for tørste ganer døgnet rundt. – Deretter kikket vi på lunsjmenyen og valte en fiskerett og en carne med biffstrimler i en herlig løksaus. Servert med ris og friterte poteter smakte det veldig godt, inntil regningen kom på bordet. Den var voksen nok til å være helnorsk, både i pris og påslag. Men spennende var det å spise med de rike og leke med de kondisjonerte. I det minste føltes det slik for en ettermiddag i Beach Park, med gode venner og hyggelige landsmenn. Velkommen til å følge i våre spor. Beach Park er verdt et besøk / jph

MyBestJourneys: www.janpetrus.no – Jeg er i Brasil. Underveis fra provinsbyen Natal til metropolen Fortaleza drøye 550 kilometer lenger nord- Nesten fremme ble veien for lang. Vi måtte stoppe for å puste ut og valte Morro Branca, klippekysten ca. 87 kilometer før Fortaleza og Beach Park

BILDENE som jeg har tatt er ”deleatet”! – Utrolig, men likevel sant. Nesten 300 bilder av alt jeg hadde lyst til å skrive om, er helt borte. Jeg har lett overalt, men forgjeves. Underveis fra kamera til min PC, må jeg ha trykket på feil knapp. Heldigvis har mine reisekolleger tatt bilder, men ikke de samme som jeg var interessert i. Nå er tiden inne til de kreative improvisasjoner. Til glede for meg og kanskje også for noen andre.

LA OSS BEGYNNE med det brasilianske. Middelklassen bruker sine penger på sine barn. Kostbare privatskoler, helseforsikringer, ungdomsklubber og sportsaktiviteter. Barn og ungdom blir kjørt overalt. De slippes aldri ut alene. Redselen for kidnapping, overfall og gatevold får alle til å passe på sine. Det gjelder også i feriene. Derfor slår familiene seg sammen og drar på tur til spesielle ferielandsbyer hvor alt er trygt og overvåket, tilrettelagt og tilpasset ulike behov og aktiviteter. Feriestedet: Hotel Parque das Fontes, ved den vakre Morro Branco-kysten er et slikt sted. Det er kjempestort med badeland, sportsarenaer, restauranter, badebasseng og utkikkspunkter og en liten kirke for stillhet og meditasjon. Alle bor i små ”Chalet” med havutsikt og terrasse. Stranden er fantastisk og små vannkilder med ferskvann spruter ut av fjellsiden og blir naturlige dusjområder etter saltfriske havsbad.   For dere som leser dette, klikk på linken.

www.hotelparquedasfontes – og sett stedet på reisekartet ved et Brasil-besøk.

PRISENE på slike steder er tilpasset brasilianske lommebøker og ligger et lite lysår fra ”gringo-prisene” på turiststeder som Ponta Negra i Natal, eller Beach Park, i Fortaleza. Systemet er enkelt. I de store buffe-restaurantene forsyner man seg etter behov og betaler etter vekt, uansett hva du har lagt på tallerkenen. Sluttsummen settes på ”rommet” og betales ved avreise. Min erfaring er at du skal spise og drikke mye for å komme høyere enn ca. Real 30 pr. dag, eller ca. Kr. 100,-

MORRO BRANCO ble en hyggelig erfaring og et godt ReiseTips. Et stykke Brasil på sitt beste. Med hilsen / jph

MyBestJourneys: www.janpetrus.com – Jeg er i Brasil. De store  avstandene i dette landet innbyr ikke til kjappe bilturer til nærmeste by. Da bruker man fly. Landeveien er likevel et alternativ. En god bil, masse vann og et åpent sinn er det som behøves. Underveis fra provinsbyen Natal til metropolen Fortaleza drøye 550 kilometer lenger nord fikk vi oppleve hvordan: 

HISTORIEN er ung i dette landet. Derfor ruver symbolene i det nesten tidløse landskapet. De fleste er religiøse som sammen med hundrevis av enkle kirkehus preger inntrykkene. Vi er i et enormt kristent land, til tross for for-skjellene fra Europa. Omtrent midtveis til Forteleza møtte vi likevel en fasiner-ende skulpturpark sammensatt av søppel og gamle bilvrak, som vi vel huske lenge.

ØKONOMIEN setter sine spor langs asfaltstripen. Ikke påtrengende, men sakte og gradvis veksler landskapet karakter fra jordbruk til sletteland og teglverk, Enda lenger nordover klatrer vi opp på et fjellplatå med mektige fjellkjeder i det fjerne. Så flater det hele ut og vi ser de første vippepumpene for den nye oljeindustrien. Langs veiskulderen kryper gassledningen fra nors til sør, og veien begynner å bli bedre, Vi nærmer oss oljebyen Massoro, som lyser av orden og velstand i forhold til landskapet bak oss. Foran venter kysten og Fortaleza med sin fantastiske og enorme strandpromenade. Her lyser velstanden og pengene ut av alle kroker, Vi husker best det enorme folkelivet og de eksklusive prisene.

Men først besøkte vi klippestranden Mooro Branco og Hotel Parque das Fontes, jfr. ( www.hotelparquedasfontes.com.br ) som viste seg å være et lite paradis for brasilianere og brasilianske lommebøker. Mat og drikke for en person i tre dager kostet for eksempel Real: 77 – Det var priser som tredoblet seg bare vi nærmet oss Fortaleza og Beach Park, men mere om dette senere. / jph

555 kilometer

 

MyBestJourneys: www.janpetrus.com – Jeg er i Brasil. Kjempelandet som fosser frem som en av verdens mest voksende økonomier. Landet under ekvator som blir en mer og mer viktig samarbeidspartner for Norge og norsk oljeindustri. Et land så stort og så øde at det virker meningsløst å snakke om jordens overbefolkning. Her er plass og jord nok til hundretalls nye millioner innbyggere om utviklingen fortsetter som nå.

DE STORE avstandene i dette landet innbyr ikke til kjappe bilturer til nærmeste by. Da bruker man fly, som stort sett opererer med fornuftige priser og mange lavpristilbud. Landeveien er likevel et alternativ som en studie i reise i tid, natur, kultur og økonomi. En god bil, masse vann og et åpent sinn er det som behøves. Vi bestemte oss for å prøve strekningen fra provinsbyen Natal til metropolen Fortaleza drøye 550 kilometer, med en oppgitt kjøretid fra Google på 6.timer og 59 minutter. Vi brukte lengre tid, men opplevde kanskje desto mer.

VEIEN gjorde det sterkeste inntrykket. Mil etter mil rett frem uten en ås i horisonten  Landskap med karrige busker, vakre elver og frodige gressganger. Her og der en bensin-stasjon med en bitteliten kiosk og digre parkeringsplasser for vogntogene som suste forbi. Langs veikanten hundrevis, kanskje tusenvis av kors og minikapeller med friske blomster til minne om alle ulykkene. Politisperringene med rustne lagre av gamle bilvrak og de enorme juledekorasjonene med engler og Maria og Jesusbarnet i landsby etter landsby. – men mere om fortellingene og veien i morgen / jph

 

AKTUELT / SGL / LEDELSE: www.janpetrus.no – Det er sjelden jeg blir imponert over en stillingsutlysning. Alt for ofte ønsker man seg en mirakelperson som forventes å være supergod også på sine naturlige skyggesider. For eksempel ønsker mange både en resultatorientert vinnertype og en samarbeidende endringsperson i en og samme kropp. Slike mennesker finnes ikke. For erfaringen er at til enhver sterk egenskap så følger det en tilsvarende skyggegenskap. Jfr. SGL-tema nr. 4, 6 og 7

KIRKERÅDETS søknad etter ny leder er krystallklar på hva de ønsker av: Personlige egenskaper

• Relasjonsbygger med særlig interesse for medarbeidere og utvilkling av deres potensiale.
• Utviklings - og  endringsorientert.
• Systematisk og målrettet  arbeidsform.
• Evne til å prioritere.
• Forståelse for medienes måte å arbeide på. Gode kommunikasjonsevner i det offentlige rom.     

ETTER SGL-konseptet beskriver de her en: Rød, sansende og spenningssøkende ressursperson med teamkoden:  FSH , som beskrives med følgende stikkord:

Hovedfunksjon: Sansende og  analytisk – Kjennetegn: Søker fornyelse. Utadvendt og dynamisk. Oppleves idealistisk og sosialt krevende. Fokus: Behovet for å lykkes, som uttrykkes i situasjonsetikkens her-og-nå-valg som sier: ”Veien blir til. Mens du går”. Beslutningsspråket er rødt: Analytisk, a’ha-søkende og risiko-sterkt. Idealpartner og nærmeste stedfortreder bør være lilla: Uortodoks og klarsynt. Sterkeste skyggefunksjon hos ressurspersonen er: Intuisjon som ofte mestres gjennom fordypning i litteratur, filosofi og religion

SKYGGESIDENE for den nye Kirkerådslederen vil være en mulig umodenhet med hensyn til empati og spiritualitet, klarsyn og visjoner. Hans etiske ståsted vil også være mer preget av situasjonen enn av de absolutte prinsipper. Som spennings-søkende vil den nye kirkerådslederen være mer opptatt av utfordringer og forandringer, enn av drift og stabilitet.

DET skal bli spennende å følge ansettelsesprosessen. Utlysningen peker på en annen ledertype enn de fleste av våre biskoper. Det tyder bra. Jeg tror denne prosessen er på riktig kurs. / jph