AKTUELT/ www.janpetrus.no – Hva er forskjellen på moral og etikk? – spør en leser på e-mail. Slik jeg ser det er det en veldig forskjell, både i opprinnelse og i praksis. Kort beskrevet kan vi betrakte “moralen” som de offentlige normer for skikk og bruk, god og dårlig oppførsel, lover og forskrifter som beskriver de ytre rammer som samfunnet ønsker og godtar og tilstreber i det offentlige rom.

ETIKKEN på sin side henter sin kraft og sine løsninger fra den enkeltes samvittighet og verdier, for å kunne skape ett godt liv ved å etterleve de normer og regler som realiserer det vi ønsker. Det sier seg selv at dette kan gi vidt forskjellige resultater. Moral legitimerer “skikk og bruk”, mens etikken  tvinger den enkelte til å tenke selv, for deretter å finn sin strategi for å oppnå det man ønsker.

MORALEN tjener kulturen, mens etikken tjener samvittigheten. Når helseministeren derfor vil tvinge igjennom sine standpunkter over fastlegenes reservasjonsrett i abortsaker, så begrunner hun dette i en maktmoral som sier at dersom dere ikke blir som oss så får dere finne på noe annet å gjøre. Hadde helseministeren vært opptatt av etikken og sine egne indre verdier, så måtte hun nødvendigvis også ha akseptert andres indre verdier selv om de skulle være på kollisjonskurs med hennes egne i henhold til liv og død.

DEN POLITISKE KAMPEN som er under oppseiling omkring disse spørsmålene er utrolig viktige. Begrepet samvittighetsfanger kan igjen bli aktuelt, dersom en eller flere fastkeger nekter å etterkomme helseministerens påbud, samtidig som de nekter å slutte i sine stillinger. Da kan noen bli tiltalt for regelbrudd, dømt og straffet, som militærnekterne ble det for noen ti-år siden.

SAMVITTIGHETS-VALGENE er livsviktige for demokratiet. Derfor støtter vi samvittighets-fanger i mange land, mens vi som blindebukker er i ferd med å skape våre egne, uten å forstå konsekvensene. – Helseministeren fremtrer som en maktglad moralist, som er i ferd med å nå sin kompetansegrense. Det er tydelig at dette skjønner hun ikke mye av. Det er på tide at hun får avløsning. – med hilsen / jph

 

PERSONLIG leter jeg etter den sanne Gud bak bildene og våre ulike projeksjoner av det usynlige. For å finne Gud er å møte seg selv! – med hilsen / jph

Kristus som frigjører / Kapellveggen i Kirkens Nødhjelps hovedkvarter i Oslo

TRO og TANKE / www.janpetrus.no – Jesus som frigjører, opprører og reformator er et tydelig Kristus-bilde i Det nye testamente. Likevel har disse bildene av Gud ingen fremtredende plass i Kirkens forkynnelse. Kraften som startet det hele har blitt fanget av sin egen suksess. Slik har kirkene blitt tradisjonsbærere fremfor tradisjonsfornyere.

PSYKOLOGISK appellerer Kristus som frigjører og opprører sterkt til vår intuitive samvittighet når våre indre verdier og samfunnets lover og moral er på kollisjonskurs. For her står eksemplene i kø for å gi energi og kraft til å følge samvittighetens stemme fremfor blind lovlydighet. Bildene av Jesus som helbreder på sabbaten, eller bildene av disiplene som brøt loven ved å plukke korn er legendariske. Jesu sosiale opprør ved å omgås fariseere og tollere og prostituerte er velkjente. Og Paulus oppsummering av Jesu politiske budskap i Gal.3,28 ”Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus.” har vært drivkraft i mange sosiale opprør gjennom alle tider. De nytestamentlige forestillingene om Guds rike og håpet om den endelige fornyelse ved Jesu gjenkomst, har også ført til opprør og forsøk på å innføre Guds rike i egne ”stater” slik som i John Calvins gudsstat i Geneve fra 1541. Grunntanken her var at bare det som var tillatt i Bibelen skulle være tillatt i bystaten. Avvik ble strengt straffet, for opprørets etikk krever alltid at det som er godt for meg, er godt for verden!

POLITISK har gudsbildet av Kristus som frigjører og reformator hatt stor betydning igjennom tidene. Teologisk har imidlertid den såkalte frigjøringsteologien hatt mindre gjennomslagskraft. Litt forenklet kan vi si at bildet av Kristus som frigjører har hatt større betydning og innflytelse utenfor kirkens rom, enn i kirken selv.

FREMTIDEN tror jeg vil løfte det radikale Kristus-bildet frem på verdensarenaen på en annen måte enn noen gang før. Vi ser det allerede innen New Age- og Alternativbevegelsen, og vi ser det enda tydeligere i nye måter å lese de gamle tekstene på. For å lese bibelen som litteratur og dramatekster innbyr til noe ganske annet enn å lese dem som Guds ord. Men dermed vil tekstene også frigjøres fra Kirkens rom og kirkens dogmatiske fangenskap. Den utviklingen har så vidt begynt, men vil neppe avta i den 20.århundre. For behovene er der. Tekstene er der, og opprøret mot kirkens tolkninger er for lengst startet. Gudsbildet av Kristus som frigjører kan derfor ramme kirken selv. Jeg tror det kan være sundt! – med hilsen / jph

————————————-

DET første innlegget i denne serien om Gudsbildene stod 5.februar. Artikkel nr. 2) om: Kristus som Herre (10.februar) – Nr. 3) Kristus som dommer (22.februar) – Nr. 4) Kristus som frigjører (28.februar

PERSONLIG leter jeg etter den sanne Gud bak bildene og de ulike projeksjonene av det usynlige. For å finne Gud er å møte seg selv! – med hilsen / jph

Jeg fant ingen altertavler om Kristus som dommer. Dommen over Sodoma og Gomora i GT er imidlertid fantastisk malt av Hugo Lous Mohr i Oslo Domkirke.

TRO OG TANKE: www.janpetrus.no – Kristus som dommer er ikke blant mine favoritter av gudsbildene i Det nye testamentet. De evangeliske skriftbeleggene er heller ikke mange, selv om grunntanken om livets dobbelte utgang til henholdsvis frelse eller dom, gjennomsyrer mange av tekstene som for eksempel i Jakobs brev 5,7: ”Dommeren står for døren … og i v.9: La et ja være ja, og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere!” – Sammenhengen mellom frelse ved troen på Jesus eller fortapelse etter våre gale gjerninger,  står imidlertid for meg som et uforløst paradoks.

BILDENE som males for både ører og øyne av Kristus som dommer, er både skremmende og maktfylte. Enda mer forsterkes motivet når det repeteres i vår trosbekjennelse med ordene: ” –  sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.” – Få gudsbilder har hatt sterkere innflytelse over liv og handlinger, samvittighet og skyldfølelse enn bildet av Kristus som dommer.

EKSISTENSIELT dømmes den enkelte allerede nå, ved å avvise Jesu budskap, mens den endelige dom ennå ikke fullbyrdes før han som sitter på tronen sier: ”Se, jeg gjør alle ting nye” – Johannes Åpenbaring 21.5 – Likevel ”males fanden” på veggen av både teologer og predikanter i alle kirkesamfunn ”her-og-nå”. Det er som om deres personlige behov etter struktur og orden, jus og rettferdighetssans overdøver Jesu enkle budskap om nåde og kjærlighet. Kristus som dommer er på den ene siden ett av de svakeste gudsbildene vi kjenner, mens det på den andre siden er ett av de sterkeste maktmidlene for tilpassning og underordning. Å gjøre seg selv til dommer i Kristi navn skapte middelalderens hekseprosesser, og nye fiende- og skremselsbilder om vantroens følger, hellig krig og ondskapens akse i vår egen nåtid.

PSYKOLOGISK sett tror jeg dette gudsbildet tiltrekker seg spesielle mennesketyper som projeksjoner og behov etter orden og system, moral og rettferdighet. Deres oppgave er å vokte skaperverket fra å gå til grunne på grunn av menneskelig begjær og egoisme. Av redsel for det ukjente blir deres etikk moraliserende: Du må, fordi at .., enten det dreier seg om religion, seksualitet, fortjeneste, klima eller økonomi og bærekraft, for bare å nevne noen av de mange arenaene hvor vi møter slike kvalitetssikrere for en voktende og dømmende gud som speiler og legitimerer deres egen adferd.

JEG FØLER STERKT at kirken må ta et åpent oppgjør med denne arven i vår trosbekjennelse fra de gamle domsprofetene til de nye terrorridderne, om ikke våre positive forbilder skal miste all troverdighet. – med hilsen / jph

—————————-

DET første innlegget i denne serien om Gudsbildene, stod: 5.februar.  Artikkel nr. 2 ) Kristus som Herre, stod 10.februar . En innføring om våre Gudsbilder stod: 15.02.12 –  Neste innlegg blir om: Kristus som Frigjører... / jph

Fri, men bundet ...

AKTUELT / DEBATT / SGL: www.janpetrus.no - Kveldens TV-debatt fra Litteraturhuset i Oslo ble et spennende møte om et ømtålig tema. For hva er etikk? – Er det skikk og bruk og lover og regler som man skal tilpasse og underkaste seg i lojalitet mot fellesskapet? – Eller er etikkens målsetning om et godt liv, basert på felles grunnverdier og verdivalg basert på den enkeltes samvittighet?

I TV-debatten ble disse forskjellene ikke tydeliggjort, selv om Hareide gjorde en elegant og veltalende innsats for å fremme den enkeltes samvittighet som et gode for fellesskapet. På den andre siden stod statsråden helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, og høyrelederen Brodtkorp i en underlig allianse med demokratisk flertall som høyeste norm. I forhold til fri abort skal det ikke finnes noen reservasjonsrett eller samvittighetsfrihet verken fra leger eller annet helsepersonale. Statens etikk skal være nøytral, sa statsråden, uten å skjønne at et nøytralt standpunkt ikke er nøytralt så lenge det skal være bestemmende over alle andre standpunkt.

JEG ER TILHENGER av en våken samvittighet. Jeg er ganske overbevist om at dersom min indre stemme og statens lovverk kommer på kollisjonskurs, så er det riktig å følge samvittigheten. – I noen land fører dette til begrepet “samvittighetsfanger”, fordi stemmen/samvittigheten ikke lar seg overstyre av Statens vilje. Det kan være i forhold til krig og fred, bruk av vold, helsetjenester, undervisning, politikk og mye annet som er forankret i verdier. Å tilintetgjøre reservasjonsretten på visse premisser er å lovbinde den frie vilje og det individuelle ansvar for å følge sin egen samvittighet.

STRØM-ERICHSEN viste tydelig at “politikk er med alle midler å realisere et menneskesyn”. – Slik er det bare, men når hun samtidig vil frata oss andre retten til å ha et annet menneskesyn enn hennes eget, så blir det hele for  dumt. Det ble en lærerik forestilling, og neppe den siste. Autoritære statsråder regjerer aldri lenge … / jph 

 

PERSONLIG leter jeg etter den sanne Gud bak bildene og de ulike projeksjonene av det usynlige. For å finne Gud er å møte seg selv! – med hilsen / jph

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TRO og TANKE: www.jan.petrus.no  – 1. Mosebok 1,27 forteller at ”Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han det … ” Og i 2.Mosebok 20,4  kan vi lese om hvordan Moses fikk åpenbaringen om de 10 bud på Sinaifjellet med følgende formaning: ”Du skal ikke lage deg noen gudebilder, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden ..” De romerske keiserne og kirkefedrene gikk imidlertid utenom dette påbudet og tillot at bilder av Kristus fylte tomrommene etter de gamle gudebildene. Likevel har ingen sett Gud. Våre bilder av Gud er derfor forsøk på å gjøre det nærværende og usynlige, til noe visuelt og synlig.

VÅRE GUDSBILDER henter sine motiver fra Jesu-troen og beretningene om ham. Slik har våre gudsbilder blitt malt og overlevert gjennom kirkefedrenes subjektive oppleveleser og erfaringer med Gud. Psykologisk kan vi tenke oss at den samme utvelgelsen skjer i dag, ved at våre favorittforestillinger av Gud alltid farges av våre bilder av oss selv. Slik blir våre gudsbilder projeksjoner av egne selvbilder. Det betyr at våre gudsbilder ikke er bildet av Gud, men historisk sett bare inntrykk og oppleveleser om Gud.  Jfr. bildet:  Midtfeltet viser korsfestelsen og innfelt nattverden. Øverste feltet viser oppstandelsen Fra Heddal stavkirke i Telemark

DE GAMLE  forstod at det måtte være slik, derfor ble billedforbudet overlevert Moses med de 10 bud. I Islam er dette billedforbudet beholdt, mens det i den kristne tradisjon ble fjernet. Dermed åpnet kirken for kunstens og teologiens og politikkens ulike gudsbilder, for å legitimere og forkynne den ene Gud med de mange ansikter. De ulike kirkesamfunnene og de forskjellige klosterordene er levende og livskraftige vitnesbyrd om gudsbildenes betydning for liv og lære. For det er en enorm forskjell på det rasjonelle maktbildet av Kristus som Herre og Far, og det milde bildet av Kristus som Hyrde og Tjener. Alterbildene i våre kirker forteller derfor mye om hvem vi er, og hva vi har ønsket å være … med hilsen / jph

DET første innlegget i denne serien om Gudsbildene, stod: 5.februar.  Artikkel nr. 2 ) Kristus som Herre, stod 10.februar . Neste innlegg blir om: Kristus som dommer… / jph

Livskvalitet som luksus

MyBestJourneys: www.janpetrus.no – Jeg har hatt en fantastisk weekend. Invitert av gode venner til en liten ødemarkstur på heia, over Byglandsfjorden i Setersdal. – Sola skinte, snøen glitret og temperaturen skapte påskestemning. – Godt kledd, godt skodd og med godt utstyr dro vi av gårde. Først med firehjulstrekkerne innover og oppover til vi kom til begynnelsen av snø-scotersporet. Her ventet doningene i en egen garasjeløe. Oppsaling og full fart oppover og oppover i ville skauen.

ETTER en halvtimes tid åpnet terrenget seg og heia strakte seg milevis innover med småtopper, åpne myrsstrekninger og vidder av frossent vann. – Det gikk fort og lekent. Skiene var fastspent og et lite univers i et et lite stykke Norge ventet på nye spor. Det var som et eventyr da vi suste inn på den gamle setersvollen, og fikk fyr på peisen og svart kaffe i kjelen. Her var ingen luksus, bare kvalitet og livsverdier i utstyr og tømmervegger, atmosfære og stillhet.

ET LITE STYKKE NORGE – så annerledes enn Brasil-landet under ekvator som har fanget mitt hjerte og mitt liv. Jeg kjenner meg beriket og glad. Tenk å få oppleve så mye i det nære og det ekte. En heiatur til glede og et ekte minne til:  www.MyBestJourneys.com –  med beste hilsen / jph

 

PERSONLIG leter jeg etter den sanne Gud bak bildene og de ulike projeksjonene av det usynlige. For å finne Gud er å møte seg selv! – med hilsen / jph

Fra Oslo Domkirke: Kristus som Herre

TRO og TANKE: www.jan.petrus.no  Jeg husker min begeistring for mitt bilde av Jesus. Jeg var 16 år og ønsket Kristus som Herre og læremester i mitt liv. En leder jeg beundret. En autoritet jeg stolte på og med ett budskap som jeg gjorde til mitt. ” Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler … ” Matteus 28,19 ff

KRISTUS som Herre over folk og nasjoner, liv og død, skapelse og forløsning, har en sentral og viktig plass i kirkens liv og kirkens historie. Med Kristus som Herre ble Olav den hellige, Guds hærfører og sverdmisjonær ved slaget på Stiklestad i 1030. Siden har Gudsbildet av Kristus som Herre, hærfører og konge og korsfarer blitt både symbol og forbilde for tanker og handlinger fra urkirken til vår egen tid.

HELLIG Olav, Korsfarerne, Tempelridderne og de tyske soldatenes seiersbevisste beltespenner med: ”Gott mit uns” under den 2.verdenskrig er bare overskriftene for makten og kreftene som kan utløses og legitimeres av trosbekjennelsen til Kristus som Herre. – Vår gudsbilder er derfor verken nøytrale eller kraftløse, for et godt bilde sier mer enn 1000 ord. Våre gudsbilder preger oss og gjør noe med oss.

GUDSBILDET av Kristus som Herre, inkluderer både kongen og krigeren med makt og rett til å bruke vold for å forhindre et større onde. Jesuittene hevdet for eksempel at: ”Målet helliger midlet”. Det er en tankegang som fremdeles dominerer Formålsetikken hvor en liten krig er å foretrekke fremfor en større katastrofe, eller mer populært: ”Kan man lage omelett uten å knuse egg?” Slik gjenkjennes Herre-ideologien i alle analytiske og rasjonelle lederroller hvor det er resultatene som teller.

KUNSTNERISK uttrykkes Kristus som Herre, eller som seierherre ved det tomme korset som forteller om Kristi oppstandelse og seier over døden. Enda mer konkret fremstilles Kristus som kriger og seierherre i nordskipet i det gigantiske takmaleriet i Oslo Domkirke, hvor Kristus med det tomme korset som våpen beseirer ”den store dragen – han som kalles djevelen, ved å kaste ham ut av himmelen og ned på jorden”. Johannes Åpenbaring 12,9  - Det er et budskap som er velkjent for avislesere og nyhetssankere verden rundt den dag i dag.

DET første innlegget i denne serien om Gudsbildene, stod: 5.februar. - Neste gang mer om:      2 ) Våre Gudsbilder  .. / jph

 AKTUELT / TRO og TANKE: www.janpetrus.no – Drammen er ikke lenger en by man overser, eller bare kjører forbi. Elvebyen er i ferd med å bli multikulturell og multinasjonal. I enkelte bydeler er mer enn 60 prosent av innbyggerne ikke etniske nordmenn.

Det gir nye tanker 

og impulser til både skoleliv og kirkeliv og det politiske liv.

FRA nabokommunen Lier, har jeg fulgt denne utviklingen i mer enn et 10-år. Det har både vært provoserende og spennende med det ene friske utspillet etter det andre, både i forhold til nytt sykehus,  den nye fjordbyen og nå altså Drammen som den første livssynsnøytrale kommunen i hele kongeriket. Forslaget om å stenge tradisjonsrike kirkebygg, avkristne kirkegårdene, og  å innføre kommunale begravelses-tjenester som erstatning for de kirkelige – er i så måte et fantastisk PR-fremstøt for å sette Drammen på nyhetskartet.  At det går an å foreslå noe så umotivert er nesten utrolig. Politikermakten er riktignok stor, men så stor er den ikke at den ved lokale vedtak kan endre den fine maktbalansen mellom kirke og stat, religion og makt ved noen fiffige budsjettforslag.

LIKEVEL er forslaget spennende, som en profeti om hva vi har i vente. Jeg spår at vi vil få en veldig religiøs oppvåkning når dette skjer. Godt hjulpet av polariseringene overfor Islam, vil kirkene bli åpne pilegrimsmål for stillhet og kultur, åndelighet og spiritualitet. Jeg tror ikke lenger så mye på Statskirken som kirke, men jeg tror Statskirken kan være et ypperlig skall for alt det nye som bryter inn over oss. Drammenserne vil neppe få færre kirker, men kanskje bare enda flere. Forskjellen er bare at Kommunen mister kontrollen, men ikke regningen. Det er makt i de foldede hender … / jph

Ja, vi kan ...

AKTUELT: www.janpetrus.no – Jeg er glad jeg ikke er fastlege i Bærum, eller seniorpolitiker i Høyre. Da hadde jeg fått sparken som fastlege, eller blitt kastet ut av Stortinget, slik lege Peter Dvergsdal blir i Bærum og ex.stortingspresident Inge Lønning ble i Høye. Muligens det har noe med blåfargen å gjøre, både i Bærum og i moderpartiet , men jeg tror det ikke. Her hersker fordommene bare uhemmet og utilslørte, uten risiko for verken å bli irettesatt eller tiltalt.

HØR BARE: Hvilken etnisk minoritetsgruppe, eller homogruppe eller handikaporganisasjon ville funnet seg i å bli avvist med følgende kraftsalve: “Vi snakker om meget ansvarsfulle og selvstendige jobber. Vi ønsker å slippe å ta stilling til eventuell begynnende hukommelsessvikt for eksempel”.. Derfor sier vi konsekvent nei til arbeidstakere over 70 år!  - sagt og sitert fra kommunelegen i Bærum Frantz Leonard Nilsen.

JEG er rystet og forarget. Både over kommunelegens arrogante menneskesyn og over hans lavmål av sosial intelligens. Jeg kjenner noen og vet om mange flere som har fått altzeimer i 50-årsalderen. Etter hans offentlige utspill er jeg bekymret over kommunelegens skjønn og råder ham sterkt til å si opp sin stilling,  for det er jo velkjent at noen i hans alder blir rammet av altzeimer, mens de er i arbeid!

DEN 70-årige fastlegen hevder “at arbeidsglade 70-åringer som er i full vigør utgjør en faglig elite, fordi folk med helseplager allerede har falt fra.” – Jeg tror han har rett. Både ham selv, Inge Lønning og mange andre jeg kjenner representerer en kompetanse og en visdom som nasjonen Norge har bruk for. Når vi lever lenger, må vi også få lov til å arbeide lenger .. Det sier seg selv.

JEG ER GLAD for å kunne blogge, mene noe, skrive noe og formidle til noen det jeg står for. At Skattefogden og jeg selv har glede av innsatsen er vel bare ett frynsegode i tillegg til livskvaliteten som et meningsfylt arbeid gir mange av oss. Slik jeg ser det vil jeg kjempe for at de alle som vil skal få den samme muligheten. Jeg takker derfor mine oppdragsgivere som gir blaffen i tvangspensjonering så lenge de får hva de ønsker. – Med beste hilsen / jph

Odeon Jazz Quartet i Glasshuset i Oslo

AKTUELT / KUNST: www.janpetrus.no  - På lørdag stakk jeg innom Konserthuset og jazzkaffen i Glasshuset i 2.etage. Det ble et hyggelig gjensyn med to av gutta i Magnolia Jazzband og Odeon Jazzkvartett, som for anledningen hadde slått seg sammen for å kunne gi oss en avslappet, spennende og rytmisk ettermiddagsstund.

JEG FRYDET meg sammen med et par hundre andre jazzentusiaster, og sendte noen gode tanker til disse utrettelige musikerne som i mer enn 40 år har gledet oss med New Orleans-jazz av ypperste kvalitet. Ved inngangen til jubileumsåret ser vi en klubb med imponerende aktivitet, med hele tre ukentlige konserter i sesongen. Dette betyr 120 konsertarrangementer årlig og 700-750 musikeroppdrag året rundt. En imponerende innsats som det virkelig står respekt av. At mange av konsertene spilles for symbolske inngangspriser, slik som i Glasshuset nesten hver eneste lørdag, er bare å glede seg over. Gode smørbrød og fortreffelige Napoleonskaker var det også, for alle som ville ha noe ekstra.

JEG anbefaler alle jazzentusiaster å unne seg et besøk. Nesten gratis og fantastisk stemning. God tur – med beste hilsen / jph 

Gratulerer med 40-årsjubileumet